Tidligere andakter

På denne siden finner du en andakt av Finn Røine, forstander i Evangeliesalen-Berøa.
Hans andakter er alltid aktuelle og velskrevet..

Black Friday

I skrivende stund er det Black Friday som blir markedsført igjennom media, reklame, på store uteskjermer og forretningslokaler. Hele verden er på hugget for å utnytte alle disse fantastiske tilbudene. Noen advarer mot juks mens andre lovpriser denne dagens muligheter for å få et knakende godt tilbud.
Jeg kjenner til en annen Black Friday som var for over to tusen år siden. Denne dagen var en svært mørk dag. «Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time» ( fra kl.12 til 15.) (Matt. 27,46). På denne Black Friday betalte Gud for menneskeslektens synd og straff igjennom sin sønn Jesus Kristus. Guds tilbud var forsoning,nåde og frelse.
Gud hadde ved flere anledninger markedsført den kommende Black Friday igjennom sine hellige skrifter og profeter. I ca. år 750 før Kristus profeterer Jesaja om dette fantastiske tilbudet. «Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvor for veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette?» (Jes.55, 1-2).
Black Friday for over to tusen år siden kalles i dag for Langfredag, den dagen da Jesus døde på et kors. Mange stilte seg undrene og vanntro til dette utrolige tilbud fra Guds side. Noen lo, spyttet, slo, spottet og ristet på hodet. Etter tre timer i mørket ropte Jesus til slutt ut på korset: «Det er fullbrakt og oppgav ånden. Forhenget i Templet revnet i to ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet» (Matt.27,51). Gud demonstrerte sitt tilbud til oss mennesker ved at forhenget i templet revnet. Fra Guds side ble det slutt på krav om ritualer, religiøse handlinger, ofringer, lover og bud.. Han banet en ny og levene vei like inn i helligdommen. Hvert menneske kan oppleve å søke den levende Guds ansikt igjennom Jesus Kristus.
I år ble det brukt fire milliarder kroner av oss nordmenn i løpet av denne Black weekend. Kjøpelysten er på topp og mange er sikkert godt for nøyd med sine kjøp. Det finnes noe som ikke kan kjøpes for penger – nemlig Guds nåde, tilgivelse og frelse er gratis. Det åndelige livet som handler om det evige finnes bare i Jesus Kristus.
Apostelen Peter skriver så vakkert «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Det er hans bunnløse nåde som har født oss på ny, slik at vi er Gud barn. Nå lever vi i håpet på et evig liv,fordi Kristus stod opp igjen fra de døde. Og Gud har gjemt denne kostelige gaven, som det det evige liv er, for sine barn. Den er gjemt i himmelen, Gud vil også sørge for at dere trygt kommer dit,så dere kan motta gaven alle dere som tror på ham» ( 1.Pet.1, 3-5. Oversettelsen er fra Levende ord).
Håper mange benytter seg av Guds tilbud som er gratis, men vil berike din sjel med fred, håp, kjærlighet og evig liv i Jesus Kristus vår Herre.

Med vennlig hilsen
Finn Røyne
Forstander

Hva vet vi om korset?

Påskehøytiden skal igjen feires. Jesu lidelse og død betyr alt for oss kristne. Korset har en sentral plass i påskedramaet. Påsken setter korset på dagsorden igjen, og det er blitt skrevet og sagt mye om korset. Hvorfor er korset så viktig når det i utgangspunktet er laget for langpining, og et maksimum av uutholdelig smerte og en sikker død?

Den svenske sangeren Per O. Karlsson har skrevet i en av sine sanger om korset. «Korset der Jesus gav sitt liv, det er min glede og min ære. Korset, kjærlighetens skjønne symbol, det er for alltid sangen i mitt liv». Ved første øyekast kan det synes underlig at et drapsvåpen brukes som kjærlighetens symbol …

Korset er i dag det universelle symbolet for kristendommen. I det første århundre ble korset unngått. Ikke for dens direkte forbindelse med Kristus, men for den skamfulle skyggen korset kastet over dens bruk av straff. Slik ble mordere og voldelige kriminelle henrettet. I katakombene hvor de kristne skjulte seg på grunn av forfølgelse, er det funnet andre bibelske motiver. Motiver som Daniel i løvehulen, de tre menn i ildovnen, Hyrden og lammet, Fredsduen osv. De kristnes valg av korset som sitt symbol på frelse og evig liv, var kanskje en overraskelse for mange når vi vet hvor grusom korsfestelsens lidelse var.

Korsfestelsen var en barbarisk handling som både grekere og romere brukte. Bibelen utdyper ikke selve korsfestelsen. Men vi vet at de dømte først ble kledd nakne, for så å bli totalt ydmyket for hele offentligheten. Deretter ble de spikret fast til korset med lange, smidde, store nagler. Ikke i håndflaten, som vi kan se på TV fra Filipinene i vår tid, men igjennom håndleddet for å gi maksimum smerte. Under føttene ble det spikret en kloss som støtte for kroppen, for at den ikke skulle rives ned av dens tyngde, og føttene ble spikret fast igjennom fotrista. Årsaken til denne metoden var å ramme nerver og gi maksimale smerter. Korset med den korsfestede ble så reist og satt ned i et hull i bakken. Den dømte skulle henge til spott og spe i mange dager hvor dagens hete og nattens kulde skulle gi en langsom og pinefull død. Ikke merkelig at apostelen Paulus skriver til Korintermenigheten: «For ordet om korset er vel en dårskap» (1.Kor. 1:18).

I vers 23 sier han: «Kristus korsfestet, for jøder et anstøt». Moses har jo også sagt: «For forbannet av Gud er den som blir hengt på et tre» (5.mos. 21:23). Da Israel vandret rundt i ørkenen ble de på grunn av sin utålmodighet bitt av giftige serafslanger. Da døde mange av Israels folk. Årsaken til at de ble straffet var at de var utålmodige, klagde og talte mot Gud og Moses. Folk gikk da til Moses og bekjente sine synder og erkjente at de hadde talt mot Herren og Moses. Moses bad for folket. Da ba Herren Moses lage en serafslange av kobber og henge den på en stang. Gud lovte at hver den som var bitt og så på den, skulle få leve (4.mos: 21:4-9). I bibelens symbolikk er kobber et symbol på synd. Stangen som kobberslangen ble hengt på, er et bilde på Jesu kors.

Nikodemus, en av jødenes rådsherrer, kom til Jesus på natten. Han hadde flere ubesvarte spørsmål. Han skjønt at det var noe spesielt med Jesus, da han hadde gjorde mange under og tegn. Nikodemus sa han visste Gud var med ham. Som svar på et av Nikodemus sine spørsmål henviste Jesus nettopp dette eksempelet fra 4. Mosebok og sa: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet» (Joh. 3: 14).

Bibelen forutsa alt det som skulle skje med Jesus. Han ble avkledd. De kastet lodd om hans klær. Han ble gjort til spott og skam og ydmyket for hele folket i Jerusalem. De spikret han til korset og lo og ropte: «Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds sønn, da stig ned av korset. På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse!» (Matt.27: 40 – 41).

Det var en ting som ikke folket, yppersteprestene, skriftlærde og de eldste så. Det beskrives av Paulus i Kolosserbrevet: «Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset» (Kol. 2: 13-14). Folket så bare en forbryter og en gudsbespotter. Symbolsk sett lå det noe mellom tverrtreet på korset og Jesu hånd – et skyldbrev. Det var usynlig for folket. Jesus fikk kjenne det og Gud så det. Menneskenes skyldbrev ble naglet fast til korset. Dine og mine synder tok han da bort. I ca. 740 år før Kristus skriver Profeten Jesaja: «Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fòr alle vill som får, vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham» (Jes. 53: 5-6).

Nå er ikke selve korset som symbolet det viktigste for oss som tror på Jesus, men hans død for våre synder. Vi vil løfte korset opp i vår tid, det som mange vil ha bort. I de senere år har vi opplevd at korset blir fjernet i kirker og bedehus. Vi er redde for å støte andre. Men Ordet sier: «Ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft» (1. Kor.1: 18).

Krusifiks, som er en figur av Jesus spikret til et kors, ble ikke brukt før i det 6. århundre. Den katolske kirke bruker krusifikset. Vi vil ha et tomt kors. Jesus døde, ble tatt ned av korset og begravet, og stod opp på den tredje dag. Han lever. Korset er tomt!
Korset og påsken handler om Han som tok vår plass. En hellig og ren, uten synd ble gjort til synd for oss for at vi skulle gå fri. Ta imot denne frelse og frihet som finnes i Jesus Kristus. Frelsen kan fortsatt enkelt oppleves ved å tro på Ham som døde for oss alle på et kors. Da vil sangen vi begynte med av Per O. Karlsson bli din sterke opplevelse. «Korset kjærlighetens skjønne symbol, det er for alltid sangen i mitt liv».

God påske.

Med vennlig hilsen
Finn Røyne
Forstander

Den Ånd som gir liv

Vi mennesker er naturligvis opptatt av livet. Både den nåværende tilstand og det evige livet. Vitenskapen søker utrettelig etter opphavet til alt liv og det finnes flere teorier om det temaet og en utstrakt forskning.

Vi i vesten er opptatt av livskvalitet. I andre deler av verden er det snakk om å overleve. Krig, forfølgelse, hunger, epidemier og naturkatastrofer er dagens nyhets bilde. I dag er det mange millioner mennesker som opplever en kaotisk og vanskelig verden. I skrivende stund er 65 millioner mennesker på flukt. Denne situasjonen er en del av konsekvensen av Adam og Evas fall i Edens have. Fruktene av alt er en ugudelig verden. Menneskene fjernet seg fra Gud og det resulterte i en voldelig verden og et åndelig vakuum.

I Johannes evangelium kapitel 3 samtaler Jesus med en av Israels kjente professorer i teologi, Nikodemus. Dialogen handler om livet og det evige. Mennesket har til all tider vært opptatt av det gode liv og evigheten. Nikodemus har ingen problemer rundt skapelsen og menneskets opprinnelse. «Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel» (1. Mos. 2, 7).

Det som skiller deg og meg fra dyreverden og «våre venner i dyrehagen», er at Gud skapte oss til levende sjeler. Vi er bærere av Guds vesen. Mennesket har muligheter til å tenke, planlegge, skape, utvikle ny ideer, osv. og har også en åndelig dimensjon. I begynnelsen fikk Adam og Eva bare ett påbud: «… men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dag du eter av det skal du visselig dø» (1.Mos. 2, 17).

Adam og Eva døde to ganger. Først den åndelige og siden den fysisk død. Ulydighet mot sin skaper forårsaket den åndelige død slik Gud hadde sagt. Apostelen Paulus bekrefter dette: «Dere som var døde ved deres overtredelser og synder …. (Ef. 2, 1)» og «… derfor valgte mennesket å leve i sine kjøds lyster, og gjøre kjødets og tankenes vilje» (Ef. 2, 3). Mennesket fikk behov for å dekke seg selv, slik Adam og Eva gjorde, i stedet for å leve i et åpent og tillitsfullt liv i Guds nærvær.

Menneskene brøyt kontakten med Gud og levde som åndelige flyktninger. Mange har plassert Gud på yttersiden av livet sitt. De gjemmer seg for: “han som er den rette Far til alt som kalles barn i himmelen og på jorden» (Ef. 3.15). Uvitende om at Jesus Kristus er Han som gir det gode liv og evig liv. «Slik står det også skrevet: det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam, ble til en ånd som gir liv» (1. Kor. 15,45).

Det er fantastisk å møte unge og eldre som har fått livet tilbake ved et møte med den oppstandne Jesus. Igjennom menighetens virksomhet møter vi trøtte og slitne personer som har opplevet at de destruktive krefter har overveldet dem. Livsmotet er borte. Frykt og håpløshet har «jaget» dem og i sin dype fornedrelse kan selvmordstanker oppstå. Jesus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet» (Joh 14,6).

I den videre samtalen med Nikodemus lar Jesus han forstå at det må skje en ny fødsel. «Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd» (Joh. 3,6). Ved å tro på Bibelen Guds ord og ved Den Hellige Ånd, vil fødselens under skje. Man går over fra døden til livet. Dette er en personlig opplevelse som jeg ønsker du skal få erfare.

Det er ikke bare en garanti om et evig liv, men la Jesus «koble deg på» det virkelige livet som bare finnes i Gud. Alle mennesker bærer i dypet av sin sjel en lengsel etter å oppleve Guds Ånd i sitt hjerte som bekrefter «jeg er et Guds barn». Søk ham som kan gi deg livet – Jesus Kristus. «For hver den som tror på ham, skal ha evig liv» (Joh. 3,15).

Et liv med den oppstandne Jesus

Som kristne blir vi aldri ferdig med Jesu oppstandelse, fordi- dette handler om liv eller død.

Hadde en av nrk’s medarbeidere vært til stede i Jerusalem denne påsken, ville vi gjerne ha fått denne rapporten:

«Det går rykter her i Jerusalem om at en jøde, en snekker kalt Jesus, oppvokst i Galilea, og ble dømt til døden på et kors.

Ryktene som nå svirrer rundt her i Jerusalem er at han er oppstanden. Det offisielle svaret som de jødiske lederne gav på ryktene om oppstandelsen er følgende: «Selvsagt sier de at han lever. Det må de. Hva annet kan de si?»

Jeg snakket med en meget kjent fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som er høyt aktet av hele folket.

Han kunne fortelle om lignende tilfeller. For en tid siden stod Teudas fram. Han utgav seg for a være noe. Omkring fire hundre menn slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. (Ap.gj. 5,36-37)

Gamaliel nevner også et annet eksempel. I skatteutskrivningens dager sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til a følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt.

På mitt spørsmål om denne gruppen av mennesker som påstår at deres leder Jesus lever, svarer de jødiske lederne følgende: – Er dette en sak og et tiltak som bare er menneskeverk, blir det ingenting av det. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. (Ap.gj.5,38-39)

En vanlig oppfatning her på Jerusalems gater etter Jesu død er: Han skulle holdt seg til møbelbransjen.

Deres utsendte medarbeider i Jerusalem».

Det er mange som har spådd at Bibelen og kristendommen snart vil være borte. Den franske filosofen Voltarie uttalte: «Bibelen og kristendommen vil være forsvunnet og glemt om hundre år». Voltarie døde i 1778.

Troen på en oppstanden Jesus lever som aldri før. Fakta: Det har aldri vært flere kristne enn i dag. Over en milliard katolikker og nesten like mange protestanter.

De som har forsøkt a begrave troen, har fått den samme opplevelse som de som prøvde å begrave grunnleggeren. Han vil ikke holde seg i graven.

Hvorfor er Jesu død og oppstandelse så viktig? Da han døde, døde også vår synd. Da han oppsto fra graven, skjedde det samme med vårt håp.

For da han oppstod, ble graven vår endret fra en endelig og evig hvileplass til et midlertidig tilholdsted. Hvilket herlig håp!

«Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene».

Ha en fin dag med den oppstandene Kristus.

Med vennlig hilsen
Finn Røyne
Forstander

Evangeliesalen Berøa