Historisk oversikt Evangeliesalen.

Menighetens grunnleggere: Oscar og Jenny Halvorsen. Oscar Halvorsen ble født på Nøtterøy 31. oktober 1876. Han vokste opp i et troende hjem. Da han var 21 år reiste han til Amerika, der begynte han å gå på møter og ble frelst. Gud kalte han til forkynnergjerningen, og i 1906 gikk han ut i fulltidtjeneste. I 1906 skjedde det mye på den åndelige fronten i USA. En vekkelse brøt ut i Los Angeles med en mektig åndsutgydelse, med tunger som tegn. Denne vekkelsen spredte seg over store deler av Amerika, og nådde også østskysten hvor Oscar Halvorsen virket. Det resulterte i bønn og faste, og i januar 1907 fikk også han oppleve denne åndelige velsignelse. Denne opplevelsen ble av stor betydning for han personlige liv og forkynnertjeneste.

1 1909 kalte Gud han til å virke i Norge. Han var da gift og hadde en datter. De bosatte seg i Tønsberg. Året etter døde hans hustru. I denne tiden virket Halvorsen på sitt hjemsted, Nøtterøy, og i Telemark. Han reiste også til Sverige, Danmark og Nord- Tyskland.

I Porsgrunn virket han i to år. Her møtte han Jenny Bergby, som senere ble hans hustru og gode medhjelper. De giftet seg i 1915.

Jenny Halvorsen ble født i Varteig i Østfold 26.oktover i 1984. Som 14 åring flyttet familien til Porsgrunn. Året etter ble hun frelst og begynte som soldat i Frelsesarmeen.  Noen år senere gikk det en vekkelse over Porsgrunn og Jenny ble troende døpt.

Oppstart av menighet og arbeid blant byens utslåtte i Kristiania. I 1916 startet Oscar og Jenny Halvorsen opp med møter i Seilduksgata 24. Menigheten startet med matservering til hjemløse. I løpet av vinteren ble omkring 1600 hjemløse og fattige servert mat. Mange ble frelst, døpt og tillagt menigheten.

Fra sommeren 1917 ble møtene holdt i et stort telt som rommet 1500 mennesker. Vekkelsen tiltok, og det var få lokaler til leie. Løsningen ble å holde møtene i teltet på sommerstid, og leie lokaler om vinteren.

Pinsemenighet. Høsten 1926 ble menigheten tilknyttet Den norske Pinsebevegelsen. Det ble valgt eldste og tjenere, og medlemmer ble innskrevet i menighetsprotokoll. Grunnen til at dette ikke var gjort før, var at Oscar Halvorsen hadde fått sin åndelige oppdragelse blant De Frie venner i Brooklyn.

Vekkelsen fortsette med en mektig åndsutgydelse i 1927. I løpet av ett år ble 200 frelst og tillagt menigheten.                                                                                                                                                                            

Menigheten flytter inn i Nordregate 18 b på Grunerløkka. 17.mai 1929 kunne menigheten innvie sitt eget lokale i Nordregate 18b. Eiendommen hadde inntil da vært kino med navnet «Regina teater».

Misjonsarbeid. Helt fra menighetens første år var det viktig for menigheten og støtte misjonærer som kom på besøk. Før 1920 ble Morten Hageli antatt som menighetens misjonær og reiste ut til Kina. Etter hvert fikk flere av menighetens medlemmer misjonskall, og flere ble antatt som menighetens utsendinger til misjonsmarken. I menigheten ble det dannet flere grupper som støttet misjonærene med offer og forbønn. Menigheten har støttet misjonsarbeid i India, Sør Afrika. Tanzania, Kongo, Kenya og Argentina. Evangeliesalen gikk også inn i et samarbeid med Berøa og støttet arbeid i Israel.

Flere evangelister og evangelistsøstre ble sendt ut fra menigheten, og hadde sitt virke over hele Norge. Vekkelser brøt ut flere steder og Gud virket med og stadfestet

Sang og musikkliv.  Menigheten hadde et rikt sang og musikkliv. På slutten av 30 årene ble det startet Sangkor, Fredagsmusikk og Onsdagsmusikk, senere Bekkelimusikken, Ungdomsmusikk, Brødremusikk og på 70 tallet Evangeliesalens Hornmusikk. I 1979 slo Fredags og Onsdags musikken seg sammen til: Menighetsmusikken. Ungdomsmusikken tok i 1990 navnet Kyriakos. Menigheten har også vært velsignet med mange flotte solister.

Barn og ungdomsarbeid Høsten 1924 ble det startet opp søndagsskolearbeid blant barna. Det var da om lag 20 barn. Barnearbeidet vokste seg stort, og i 1941 hadde søndagsskolen 120 barn som møttes jevnlig.  Det ble også dannet barn og ungdoms- musikk. På 60 tallet leide menigheten buss, og de hentet barn fra Rødtvet og Veitvet til søndagsskolen. Bussen ble kjøpt i 1972, og ruten ble da utvidet til også å hente barn fra Lille Langerud og Tveita.  Annet arbeid som kan nevnes er: De unges misjon som i 1972 ble til «Junioren». På disse møtene kunne det være 60-70 tilstede, flere gav sine liv til Gud. I flere år ble det arrangert Oven-leir. På leirene kunne det være opptil 70 barn fra Evangeliesalen. Royal Ranger startet opp i 1993 for å ta vare på de eldste barna.

Menighetsblad, radio og TV arbeid I 1938 kom menighetens første menighetsblad ut.

Fra 1982 -1988 ble det sendt radioprogrammer på nærradioen fra Evangeliesalen.

Fra 1990 – 1996 ble det også sendt TV-programmer på lokal TV

Fellesmøter på Ringen Kino og teltmøter ved Munch Museet Sommeren 1990 holdt menighetene, Evangeliesalen og Saron fellesmøter med Tv-overføringer fra Ringen kino. Møtene var gått besøkt, og mange søkte frelse. Sommeren 1992 hadde vi igjen fellesmøter, denne gangen også sammen med Filadelfia Salem.

Forstandere i menigheten  Etter Oscar Halvorsen ble Henry Sjølund forstander, deretter fulgte Ingolf Kolshus, Knut Petersen, Olaf Deila, Thoralf Gilbrant, Einar Nymoen, Ivar Trandum, Per Ruud og Thorstein Grotbæk.

Evangeliesalen og Berøa blir en menighet I 2001 ble Evangeliesalen og Berøa sammensluttet til en menighet under navnet Evangeliesalen Berøa. Ludvig Karlsen og Thorstein Grotbæk ble valgt til menighetens forstandere.

Hver frimenighet har sin spesielle historie og bakgrunn. Det har også Berøa.  Menigheten er en frukt av to ulike frimenighetsdannelser.

Plymouthbrødrene  Den eldste av disse menighetene har sine røtter i den såkalte Plymouthbevegelsen som oppsto i England i slutten av det forrige århundre (1800). Den kom til Oslo i 1895 og det ble dannet en fri menighet med navnet Menigheten Berøa. I ledelsen for denne nystartede menigheten sto den kjente forkynneren Abraham Grimstvedt. Andre ledere var Carl Ystrøm og Bernhard Lillelien. Vi har ingen statistikk over hvor mange venner som var med i starten, men vi vet at de fikk, med sin sterke vekt på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord, stor innflytelse. De la vekt på Jesu gjenkomst. Deres dåpssyn var luthersk men de praktiserte åpen nattverd hver søndag formiddag.

Kristiania Fellesmisjon  Den andre gren som dagens Berøa hr sine røtter fra, er Kristiania Fellesmisjon. Denne virksomheten var en frukt av den såkalte ”Treidervekkelsen” i 1880 årene. Denne vekkelsen førte til en stor fast forsamling som tok på seg byggingen av det største kristne forsamlingslokale i Norge, Carlmeyersgatens Misjonshus. Det rommet 4000 mennesker. Predikanten som på en særlig måte ble brukt i denne vekkelsen var Otto Treider. En annen kjent predikant var rittmester Guldberg. Rundt 1908 ble en ny virksomhet av Kristiania Fellesmisjon etablert i byen. I ledelsen var Nils M. Rolvstad, Edvard Kragerud, G. Esbjørnsen og Nils Johansen. Denne nye menigheten ble en sterk familiemenighet med sterke indre åndelige og sosiale bånd. Ved at de la vekt på å få med seg hele sin familie, vokste det frem et rikt barnearbeid. Søndagsskolen ble grunnlagt i 1908. En annen side var vektleggingen på ytre misjonsarbeid. Både troendes dåp og barnedåp ble praktisert.

To menigheter ble til én menighet – vekst og tilbakegang I 1922 ble Menigheten Berøa og Kristiania Fellesmisjon enige om å fornes til en menighet under navnet Kristiania Fellesmisjon Berøa. Resultatet ble ne forholdsvis stor forsamling på rundt 200 medlemmer. Alex Mitchell fra Plymouthmenigheten ble den samlende person ved sammenslutningen. Han hadde virket som predikant i Menigheten Berøa, men hadde også fått en god inngang blant venner i Kristiania Fellesmisjon. Sammenslutningen var ikke problemfri, blant annet førte ulikhetene i dåpssyn til at flere etter hvert trakk seg vekk. I 1929-30 ble menigheten reorganisert med baptistisk dåpssyn og med Carl Ystrøm som leder. De medlemmer fra tidligere som ikke hadde vært døpt som troende, fikk fortsette å ha sitt medlemskap. Dermed ble begge dåpssyn representert i en overgangsperiode. Menighetens navn ble gjort om til Menigheten Berøa. Etter denne tid var kontorsjef Johan Løkke-Sørensen leder i 5 år, og i neste femårsperiode møbelhandler Trygve Eriksen.

Pinsemenigheten Berøa 1939  Etter hvert fikk virksomheten preg av pinsevekkelse, og i 1939 ble pinsepredikanten Olaf Johannesen forstander. Dermed fikk Menigheten Breøa sin tilknytning til den norske Pinsebevegelsen. Nå ble menigheten besøkt av pinsevennenes predikanter. Etter en kort periode med Løkke-Sørensen kom Fredrik Eriksen som forstander i 1942, og han betjente menigheten til krigens slutt i 1945.

Vekkelsestider Årsskiftet 1945 – 46 ble en spesiell tid med vekkelse. I denne tide ble mange frelst i møtene ved predikantene Albert Robinson og Rolf Aspelund. Også andre evangelister som Steinar Drage og Emmanuel Minos ble brukt til stor velsignelse i møtene. Ved årsskiftet i 1945 talte menigheten 500 medlemmer. Spesielt betydningsfullt var vekkelsesperioden med den kjente misjonæren Arthur Cornelius midt på 50-tallet. Han var inspirert av helbredelsesvekkelsen i USA og ba frimodig for syke. For å få plass til alle de møtebesøkende ble den store Blå Korssalen i Storgt. 38 brukt til møtene. I denne begivenhetsrike tiden var Johan Løkke-Sørensen menighetens forstander. Josef Torp var ass. forstander en del av perioden i årene 1955-1958. Han ble etterfulgt av Magnus Wangberg i en kort periode.

Samling og satsing på indre modning Menighetens ledelse fant det nødvendig å skape større samling i menigheten og frsterke den menighetsbyggende siden. Mentz Østby etterfulgte Løkke-Sørensen som forstander. Senere var Thorbert Wolmer forstander en tid. Den som har fungert lengst som forstander i etterkrigstiden er Knut Bergh, som i likhet med Løkke-Sørensen fikk betjene menigheten i 20 år. Nevnes må også Nils Johan Thorsell som var forstander i 4 år. Thorbert Wolmer som igjen stilte seg til tjeneste og Rolad Ringstad, som alle har vært hyrder i kortere perioder på 70- tallet og 80-tallet. Av faste predikanter i perioder på 70-tallet må nevnes Gunnar Østrem og Harry Wendt.

Ny besøkelsestid med Evangeliesentrene De siste 5 årene har vært preget av en sterk utadvendt virksomhet i samarbeid med Evangeliesentrene. Lederne for denne virksomheten. Lise og Ludvig Karlsen har vært forstanderpar siden 1990. I denne perioden har ca. 650 medlemmer blitt lagt til menigheten, de fleste ved dåp. De fleste av disse er nådd gjennom Evangeliesentrenes arbeid, og også gjennom vekkelsesmøtene på torsdager, som har foregått i Osterhausgaten 1, i Ringen kino og de to siste årene i Evangeliekirken, Storgaten 38. Sammen med Lise og Ludvig Karlsen har Harry Kvale stått som ass. forstander (1990-92). Ole Bjørn Saltnes har også stått som forstander i noen år fra 1992 og Terje Gustavsen som ungdomsforstander fra 1993-

En åndsfrisk 100-åring!  Veksten i antall medlemmer har også ført til en sterk økning av aktiviteter. Menigheten har en lang historie med røtter i vekkelsesbevegelsen og med tro på fremtiden.